Kvite tulipanar er vakre...
nokon av dei vakraste blomane som finst...
med reine linjer og ein sjeldan ynde står dei og strekk på hovuda sine og nikkar til meg.
I byrjinga er dei inneslutta og lukka... der dei står og strekk halsen sin så lang han er mot lyset.
Etterkvart opnar dei seg meir opp for meg, bøyer litt på nakken og kikkar rundt seg i rommet...
smiler.
Til slutt lener dei hovudet sitt langt fram og bukkar djupt for meg...og eg neier attende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar